FEARLESS

Jeg er livredd hver gang jeg setter meg på scooteren. Jeg gruer meg hver gang jeg skal ut å kjøre, så redd at jeg nesten unngår det. Men da blir frykten bare ennå større. Jeg hater å svinge. Hater at biler kjører forbi. Hater hele scooteren. 




Jeg elsker å kjøre. Elsker følelsen av kontrollen selv om jeg vet at hvis jeg mister fokuset havner jeg i helvette. Jeg elsker å kjøre. Gleder meg til å kjøre fort. Gleder meg til å komme fram. Parkere. Gleder meg til å sette nøkkelen i, starte. Elsker scooteren min. 




Jeg er livredd for å bli påkjørt. Velte. Tryne. Skade meg. Eller verre. Jeg har den følelsen av å være redd, hver gang jeg setter meg på. Redd for å miste kontroll. 




Men likevel, er det en følelse inni meg, som mener dette går bra. Jeg greier det. Og om det går dårlig, så ordner det seg. Men når det går dårlig, er det noe som skjer med meg. Jeg får følelsen av jeg ikke klarer noe. Ikke en gang å kjøre en liten scooter. 



En sa til meg: "jeg kan ikke se for meg lille deg, kjøre scooteren. En dag kommer du til å skade deg" Og det som skjedde noen dager etterpå, er at jeg skader meg. 

KristineStrandum

4 drops

jenni

26.09.2011 kl.10:00

bra skrevet

marthe

26.09.2011 kl.15:59

fine bilder

Susann

26.09.2011 kl.16:16

Fine bilder og bra skrevet:-)

lillelinda95

27.09.2011 kl.11:59

Kjempeee bra skrevet, og fine bilder!:))

Skriv ett nytt drops

hits