DET Å VÆRE ELSDT

Det å være storesøster gir meg en del ansvar. For lillebroren min. Den lille broren som er født fire år etter meg. Den lille broren som jeg er veldig glad i. 

Det jeg gjør, tror han er rett og gjør gjerne det samme. Derfor må jeg være forsiktig med hva jeg gjør og sier.  For han kan lett tro det er kult eller riktig, og gjøre store feil. 




Jeg vil ikke at han skal vite om mine feil, mangler eller problemer. Som ikke angår han. Jeg vil skåne han for mine dummheter og for de gangene jeg driter meg ut.
Skåne han fra de gangene jeg krangler med mamma eller pappa, noe som heldighvis ikke skjer så ofte nå.

De gangene jeg krangler med Marius, får jeg alltid dårlig samvittighet etterpå. Selv om det føles godt å få ut sinnet, men jeg skal prøve å la være å la det gå utover han, stakkars.

Jeg er her for han de gangene han trenger hjelp, noen å snakke med eller noen å plage. Når han spør om buksa passer til genseren eller han trenger hjelp til noe jeg kan hjelpe han med.

 Han er den jeg kan være helt rar med og han er alltid her for meg. Hadde aldri klart meg uten den lille irriterende broren min, Tross høydeforskjellen. Jeg er fortsatt elsdt!

Jeg er veldig glad i han og stolt over den han er. Men jeg vet ikke om han er klar over det. Men lillebroren min, jeg er glad i deg. 

.-har du søsken du er glad i?

KristineStrandum

ett drops

Synne

20.10.2011 kl.20:53

Åhh, så søtt!!<3 Ja det har jeg:)

Skriv ett nytt drops

hits